A Diversity Journey

A Diversity Journey

ET HJERTE PÅ FLUKT OG MANGFOLDIGE MULIGHETER

ImpressionsPosted by Amela Koluder Sun, June 16, 2019 14:01:52

Hvert år i juni markeres det Verdens flyktningdag. I år er det torsdag 20.juni. Og hvert år opplever jeg stormfulle følelser rundt 19. juni som marker at det har gått enda et år siden jeg måtte forlate mitt barndomshjem, i 1993. Det er nå en god stund siden. Likevel fylles hjertet mitt fortsatt med lengsel.

En migrant er en person som flytter fra ett land til et annet. Ordet omfatter både arbeidsmigranter, flyktninger, utdanningsmigranter, familiemigranter og alle andre som skifter bosted over landegrensene, uavhengig av om flyttingen er frivillig, ufrivillig, lovlig eller ulovlig. – store norske leksikon

Det er noen felles trekk ved migranter:
1. Vi bærer på nostalgi, rastløsheten, og har en ekstra driv for å skape en ny og bedre tilværelse.
2. Vi stoler på våre instinkter og intuitivt forstår omstendigheter, en særkompetanse på overlevelse.
3. Vi er villig til å ta sjanser, men er sjelden dumdristige når risikoen er for stor.

Vi trenger all den kunnskap, kreativitet og talenter vi kan få, fra hele bredden av befolkningen – kommer det nå stadig oftere fra politikere og næringslivet i Norge. Endelig!!! Mangfold er forutsetning for verdiskapning.

næringsminister Torbjørn Røe Isaksen, E24 12.6.2019

På vegne av næringsminister Torbjørn Røe Isaksen og kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner arrangerte Innovasjon Norge Innspillskonferanse om mangfold i norsk gründerskap, den 12. juni, hvor 100 gründere, representanter fra næringslivet og investorer ble samlet for felles erfaringsutveksling og innspill til hvordan tilrettelegge for økt mangfold i norsk næringsliv.

Viktigheten av mangfoldig næringsliv for vårt velferdssamfunn blir fremhevet. Mangfold handler ikke bare om kjønn eller etnisk bakgrunn. Mangfold handler også om ulik alder, bakgrunn, kompetanse og synspunkt.

Innledning er svært inspirerende med innlegg fra Aiman Shaqura, Charge Incubator; Maria Amelie, Startup migrants; og Olivier Mukuta, VippiCash.

Mangfold som øker kunnskap, mangfold som utløser kreativitet. Mangfold av ulike perspektiver som forutsetning for verdiskapning, innovasjon og vekst. Hjertesaken min. Jeg føler meg ydmyk, takknemlig og stolt mens jeg fasiliteter diskusjon rundt bord nr.10. Jeg kan nesten fly på energien som skapes av smarte, ivrige hoder og genuint ønske om å skape et enda bedre samfunn for alle.

Det er over 100 mennesker i Kanonhallen. Vi kommer fra alle verdensdeler, unge og voksne, ulike erfaringer, livshistorier, drømmer.

Deltagere er fordelt i 10 grupper og jobber med flere tema: mangfold som forutsetning for vekst og mangfold som konkurransefortrinn i en stadig tøffere konkurranse for norske selskaper.
Felles arena, bedre tilrettelegging og enklere byråkrati for å starte bedrift, statlige instanser som fremmer mangfold i ansettelsesprosesser, anskaffelsesprosesser, ledelse, styreutnevnelser, osv., samt krav til større selskaper om mangfold i ledelsen og styrer, og mange andre innspill deles med statsrådene.

Underveis får vi svært hjertelig og rørende underholdning fra Oslomester i Slam Poesi Jeaninne Masika Lukusa, og nydelig, smakfull mat fra Inshalla Catring.


Det er mange kjente og mange å bli kjent med. Det slår meg at alle 3 innleggene ble holdt av tidligere flyktninger som har vokst opp i Norge og har blitt gründere, har enorm drivkraft og er lidenskapelig opptatt av å skape. Samtidig er de ydmyke og svært opptatte av å åpne dører for andre, vise muligheter og fremme deres styrker. Inkludere og utvikle.

En flyktning er en person som har måttet flykte på grunn av fare for sitt liv og helse. wikipedia

Vi er som regel stolte foran de fleste, men blir ydmyke foran de som lider nød, en særkompetanse for et hjerte som har vært på flukt men aldri sluttet å drømme.



OSLO/ Amela Koluder




https://e24.no/kommentarer/torbjoern-roee-isaksen/kommentar-norsk-naeringsliv-maa-utnytte-mangfoldet-i-befolkningen-baade-for-aa-maksimere-potensialet-og-for-aa-styrke-konkurransekraften/24639236?fbclid=IwAR1ZD67pSDAvYbjvZaj5gN2ukTdgT9qo1aH_qyn_IZAium9HjMOx1tNsnx0





ALWAYS HAVE A DREAM!

Creativity HivePosted by Amela Koluder Sat, May 25, 2019 18:00:18

Leaders are built, not born. And leading yourself is the most important life skill to develop. Your focus and energy creates your life. Never give up on what you truly care about!


We live today in a world where little is certain, change is fast, and development dynamics are getting ever more complex. A large part of living in today’s complexity is dealing with unintended consequences.

Recently a friend told me:” I feel like I should live my life, but it feels more like my life is living me”. I asked: “What do you want? What is your dream?” The answer was:” I don’t know anymore.”

After this conversation, I reflected for a while about “the luxury problems” we deal with when our safety is granted, and comfortable existence secured. But aiming for the next level is our human nature!


Hannah Arendt, American philosopher and political theorist, has this beautiful question: “Who are you when you are with no one but yourself?”

Knowing who we are at the deepest level is the first step to building a strong identity, which brings both stability and direction. This is the basis for leading authentically both ourselves and others.

Leaders are built, not born. And leading yourself is the most important life skill to develop. Leadership goes far beyond managerial competency, technical knowledge, and functional skills. Real leaders have the drive to create – to bring something they truly care about into being.

The most important skills to build are:

1. Flexible mind with genuine curiosity and inclusion of different perspectives

2. Emotional intelligence and self-awareness, knowing who you are and what is your aim

3. Strong, empathic interpersonal relationships seeking and appreciating diversity of thought, letting go of the need for certainty, and listening and thinking from a place of not knowing

What we all need is continuous "software" upgrade, continuous development, blissful maturity.

In the 1970s, Harvard psychologist Robert Kegan developed his Theory of Adult Development, which outlines five stages of mind’s maturity:

  1. Stage 1: Impulsive mind - early childhood
  2. Stage 2: Imperial mind - adolescence; 6% of the adult population
  3. Stage 3: Socialized mind - 58% of the adult population
  4. Stage 4: Self-authoring mind - 35% of the adult population
  5. Stage 5: Self-transforming mind - 1% of the adult population

In Stage 3, external sources shape our sense of self and understanding of the world. For example, we take too much personal responsibility for how other people experience us and we look for external validation to derive our sense of self. For many people, social maturity seems to stop here like my friend who forgot his dream.

In Stage 4, we can define who we are, and not be defined by other people, our relationships or the environment. You know who you are and have developed an internal sense of direction and the capacity to create and follow your own course. You can take responsibility for your own inner states, emotions and realize that you are always changing. These are the leaders we look up to.

In Stage 5 one’s sense of self is not tied to particular identities or roles but is constantly evolving through the exploration and interactions with others. You continuously expand who you are reinventing your identity according to changing circumstances in your life. You integrate multiple ideologies and can understand things from many different perspectives. These are really, really free people indulged in serenity.

“Any intelligent fool can make things more complex. It takes a touch of genius and a lot of courage to move in the opposite direction.” — Ernst F. Schumacher





OSLO/Amela Koluder





ref: https://medium.com/@NataliMorad/how-to-be-an-adult-kegans-theory-of-adult-development-d63f4311b553









MY BRAIN IS REBOOTING. PATIENCE!

Kick-offPosted by Amela Koluder Tue, April 02, 2019 16:05:14

Some months ago, my brain decided to reboot. I experienced a brain stroke. “Nothing” was damaged, no cause found, my body declared perfectly healthy. Although everything was apparently the same, my brain on reboot was about to develop a new version of itself. I was quite satisfied with the brain I used to have. I did not want a new version, but maybe I needed un upgrade.

I will share some of many lessons I have learned during these last few months of my recovery.


LOVE & CARE – the more you give, the more you have
I was very grateful to be at the hospital, receiving good professional care. But I hated being a patient, being weak, dependent and out of control. I realized how tricky skill the empathy was, both to give and to receive. As a patient you are always right. Your instincts take over and you just know what your really need.
I am sure that my medication was effective. But what made the biggest impact on my recovery was love & care I was surrounded with: my loved ones visiting me every day, countless messages, phone calls, thoughts and wishes from friends, colleagues, acquaintances. It made me strong from within.


ONE STEP AT THE TIME
I used to be the master of multitasking. It gave me a rush and a false feeling of control. Newest research shows that multitasking is stressful, exhausting and, unproductive!?
Abruptly, I could not do the very simple daily chores. Driving was forbidden. Making dinner was too advanced. Taking shower was exhausting.
My multiple to do lists, projects and initiatives were replaced with a simple need – just to rest. Tempo, effectiveness and multitasking became focus, simplicity and patience.


PASSION IS MY FREEDOM
One of my strong sides was to quickly move on, but not necessarily let go. Anger used to be my driving force. This time, I could not just move on, I had to stay and let it be. I suddenly had plenty of time to walk, to read, to rest and eat late breakfast while watching Netflix. One of my love ones said:” Only good things came out of this. You laugh more and do more things.” I did so much less than before, but I did what was important.
Fortunately, I am now able to do only what I really want and what I really must. I am not in a rush to move on, but I can let it go. What a freedom!


I am still taking baby steps towards full recovery. I do not know the final result of my brain upgrade, but I do like the changes so far. Less is so much more in many ways.




OSLO, April 2019







HVERKEN HER ELLER DER

Kick-offPosted by Amela Koluder Mon, March 04, 2019 11:55:54

Hvorfor og hvordan kom jeg til Norge?


https://youtu.be/IRNCmTegyAg



Manus og regi: Dino Prohic Kamera og redigering: Awar Saab Produsent: Tove Midtli



Januar 2004, OSLO



MEETING IZMIR

ImpressionsPosted by Amela Koluder Thu, February 14, 2019 18:49:44

Some weeks ago, I visited Izmir, the 'Pearl of the Aegean', a prosperous port city, with deep roots in antiquity - 8500 years of history as a human settlement since the Neolithic period, allegedly established by Amazonas - the women warriors, re-established by Alexander the Great, birth place of Homer, ruled by Lydians, Persians, Romans, Ottomans.

Izmir is the third largest city in Turkey and densely populated Izmir province counts over 4 million inhabitants. Due to its geographic position, Izmir has been NATO’s headquarters for southeast Europe, one of largest ports in the area, the stronghold of industry and trade.

İzmir is full of museums, cultural centres and packed with events, exhibitions and festivals, crowned by more than 80-year-old International İzmir Fair.

"Izmir is like a princess with the most beautiful hat.” , Victor Hugo


It is a busy place, a crossroad. Still, it has unusual grounding and calmness, something special in the air - hava, something so appealing to me. I felt like I was travelling back in time. While in Izmir, I experienced several déjà vu, remembering blissful moments from my childhood and youth in Mostar, and my student days in Barcelona.

Izmir has a lot to offer, but its beauty comes from the inside. Sometimes it feels modern, energetic, pimped up – like Alsancak; sometimes old, slow, wrinkled – like Kemeraltı; sometimes unpredictable, curious, tense – like Basmane; or just moody – like Karşıyaka; or calm, joyful, romantic – like Kordon.

Hisar Cami - the largest and the oldest mosque, next to historical kemeralti bazaar


Food is so delicious, either you are vegetarian, pescatarian, meat-lover or sweets-junkie. Apart from tasty coffee and salep – a warm milk drink, I got addicted to ada çayı.



In Izmir, I came closer to understanding the meaning of being present in the moment. It is about three simple things:

· joy (keyif) – doing something you enjoy often and regularly

· sharing is caring – a silent moment, a meal, a problem or just time

· being useful - to yourself and others involves discipline and feels so good


I remember so well, the smiley face of guy at Merdane Borek Ustasi, where we ate breakfast almost every day, fresh orange and pomegranate juice and tasty boreks, eggplant borek – becoming my new favourite.


Or amazing baklava at Hisarönü Tatlıcısı, where I fall for diverse chestnuts’ sweets. Despite a lack of language fluency, mixture of Turkish, English and Bosnian, the master – usta, knew exactly my preferences – he read it from the joy in my eyes.


Even before I landed in Izmir, I was lucky to meet two gentlemen sitting next to me on a plane, with soft eyes and genuine intention to make sure I would go to the right place to pick-up my luggage.

I must mention an adorable meyhane in Konak where I eat the best sarma ever. It is a neighbourhood restaurant, also a book shop. I remember a warm welcome and calm, cosy atmosphere. I just felt at home.


a loose dog covered with blanket


The blissfulness I was experiencing was about the sea, the sun and the people. I love so much the feeling of a genuine human contact, just a smile or simple chat. Strolling around and randomly involving in chit-chats has always inspired me.

Izmir is contemporary and relaxed. It has always been there, and it will always stay there, watching over the Aegean.



Teşekkür ederim. Görüşürüz!





IZMIR, December 2018











COLLABORATE OR DIE?!

Creativity HivePosted by Amela Koluder Tue, January 08, 2019 11:01:32

Er du god til å samarbeide? De fleste av oss klarer fint å koordinere gjennomføring av oppgaver, sparring og lignende. Men er du god til å samskape? Hva er egentlig forskjellen mellom samarbeid og faktisk å skape noe sammen?


HVA BETYR Å SKAPE SAMMEN? HVA ER COLLABORATION?

Den første assosiasjon de fleste av oss har når vi hører «collaboration» er samarbeid - jobbe sammen. «Collaboration» kan også bety å samarbeide med fienden. Det som regel betyr at en, i skjul, gir verdifullt bidrag til den andre parten på bekostning av parten man er en del av.

Det er forskjellige grader av «collaboration». Det kan være å delta, å bidra, å samarbeide eller å samskape.

Hvis du deltar eller bidrar tar ikke du ansvar for slutt resultatet.

Å samarbeide betyr å ta ansvar for å løse noe sammen.

Å samskape betyr å forplikte seg til å skape noe nytt sammen, noe som har verdi.

«Jazz jam session» - er kanskje en av de beste eksempler på samskaping. Alle deltagere har samme ferdighetsnivå på ulike instrumenter og de improviserer fritt innenfor jazz regler. «Jamming» oftest brukes for å utvikle ny musikk. Samtidig er det underholdende og inspirerende.

«Collaboration» ofte oppstår naturlig i nødssituasjoner, på grunn av lite ressurser eller stor risiko. Derfor er det stadig flere bedrifter som tar i bruk «collaborative leadership» som samarbeidsform, først og fremst for å kunne agere raskere. Utviklingen skjer eksponentiell, en fart vi ikke er i stand til å begripe. Og ingen kan lengre få til noe som helst alene. De som får til å skape sammen vil være med å forme fremtiden.

Collaboration eller samskaping på arbeidsplassen handler om kontinuerlig læring sammen med andre. Når vi tenker, løser problemstillinger, utforsker og utvikler, må vi finne fram til svarene sammen ved å bygge på hverandres kompetanse og kreativitet.

Man sier at «rommet er smartere enn den smarteste person i rommet», men dette gjelder bare hvis vi får til «collaboration».


HVA MÅ TIL FOR AT ET TEAM SKAL FÅ TIL Å SKAPE SAMMEN:

1. trygghet: bli kjent «på ordentlig» - det er menneskelig å være skeptisk til en man ikke kjenner

2. forpliktelse: innsats og engasjement er et krav – alle som er med skal gjøre sitt beste

3. mangfold: ulike perspektiver er nødvendighet – vi klarer ikke å tenke nytt uten å bli utfordret


Kort sagt, samskaping er en kultur for å lære sammen. Brennende lærelyst og ønske om kontinuerlig forbedring må komplementeres med forståelsen om at egen kompetanse øker ved å engasjere seg og bidra selv når man ikke ser direkte relevans. Det handler både om holdning og ferdigheter. Det handler om å trene adferd gjennom strukturert arbeidsprosess og bevisst ledelse.

Øvelse gjør mester!


OSLO/Amela Koluder




















VI MÅ SLUTTE Å DYRKE «FLINKE PIKER»

ImpressionsPosted by Amela Koluder Sun, August 05, 2018 16:25:50

«Flink pike» syndrom er ødeleggende for kreativitet og nytenking, mens «rebellen» skaper kaos og usikkerhet. Hvem skal skape fremtidens velferdssamfunn?

For meg «flink pike» er både en mann og en kvinne som ukritisk følger (adlyder) regler uten å tenke selv. «Rebellen» er en som hører kun på segselv. Derimot de som spiller etter regler og kritisk vurderer flere perspektiver, er de klokeste mennesker jeg vet om.

Stort sett alle har blitt oppdratt til å følge regler. Når du ikke følger regler er det konsekvenser. Og når du er «flink bisk» da får du belønning. «Rebellen» er ofte noen som du samtidig beundrer og fordømmer.

«Hvis du ikke spiser maten din, får du ikke dessert.»

«Hvis du står parkert 15 min lengre enn du har betalt for, får du bot.»

«Hvis du ikke gjør som sjefen vil, kommer du deg ikke videre.»


Det er klart at noen regler skal vi ikke utfordre. Jeg, for eksempel, begriper ikke de som kjører for fort og setter både seg selv og andre i fare. Derimot parkeringsbøter har jeg en pinlig samling av. I dette tilfelle er det veldig dumt med både farts- og parkeringsbøter. Unødvendig. Men, nesten alle skryter litt av bøter. Interessant?!

Generelt, hvis du dummer deg ut, er det sjeldent du kommer til å få ros. Det var bare en gang i min snart 20-år lange arbeidskarriere at jeg ble spurt om hva var min største tabbe og hva jeg hadde lært av den.

For det er dessverre slik at, særlig i voksenlivet (les: arbeidslivet, familielivet, suksessrikelivet), er vi så opptatt av å følge regler, skrevne og uskrevne, riktige og gale, at vi etter hvert mister evne til å tenke selv.

Her ligger det særansvar på ledere av alle slag, lærere, sjefer, politikere, foreldre. En leder er en rollemodell. Hovedrollen til en leder er å utvikle teamet sitt slik at oppgavene gjennomføres med best mulig utfall. Å utvikle betyr å utfordre. Det betyr å kreve at teamet gjør oppgaven med en forbedring neste gang. Å være rollemodell betyr at lederen selv må vise vilje til å bli utfordret, vilje til å gjøre oppgavene bedre og vilje til å lære av feil.

Det finnes ingen omvei når du skal lære. Det går gjennom prøving og feiling. Jo større fag ekspertise eller ansvar er, jo mer krevende er det å lære, å forbedre.

Større kunnskap – større ansvar – større tabbe – større læring – større fremgang – større velferd.

Derfor ønsker jeg å rette en appell til alle «flinke piker» fremmere: «Slutt å dyrke det «flinke» i deg og andre rundt deg. Dyrk isteden den barnslige nysgjerrigheten og undringen. Dyrk den ydmyke standhaftigheten som får barn til å lære å gå, snakke, skrive, kjøre bil, fly. Dyrk prøving og feiling. Dyrk LÆRING.»

For vi har «den heldige ulempen» at vi må ikke være skjerpet hele tiden. Vi har det godt, det meste er tilrettelagt. For de fleste er livet godt og behagelig i velferdsstaten Norge.

Men behagelig kan fort utvikle seg til bedagelig. Derfor må vi slutte å dyrke «flinke piker». Derfor må vi slutte å dyrke «flinke bisker».

Velferdssamfunn handler ikke om å følge regler. Det handler om å spille etter reglene slik at hver og en av oss kan være på sin beste.


OSLO/Amela Koluder







NORGE ER MITT HJEM, OGSÅ

ImpressionsPosted by Amela Koluder Sun, July 22, 2018 11:06:29

Det er 23.juli 1993. Klokka er 22.30 og jeg kan fortsatt se sola gjennom flyvinduet. Vi flyr gjennom skyene og solen forsvinner. I neste øyeblikk ser jeg Oslofjorden. Det er overskyet og fargene er duse. Det er så stille og rolig. Vi nærmer oss flystripen som nesten starter på sjøen. Vi lander på Fornebu. Jeg er sliten, lettet og nysgjerrig.

Vi er mange som skal gjennom pass kontroll og deretter registreres som flyktninger. I dag har det kommet to fly med bosniske flyktninger. Familier med barn prioriteres først i køen. Ved 05-tiden er det endelig min tur. Jeg er utslitt og spent, men rolig. Jeg forklarer hvorfor jeg har kommet til Norge. Jeg har bare kommet for en kort stund. Jeg skal snart dra tilbake HJEM, så fort som mulig. Dette er bare midlertidig. Alle er greie og vennlige. Jeg føler meg trygg. Endelig.

Nå er det snart 23.juli 2018. Det har gått 25 år. Jeg har et hjem i Norge. Jeg har også vært mye hjemme i Bosnia-Hercegovina. Likevel er jeg fortsatt på vei HJEM.

Et hjem kan defineres på mange måter: «Et hjem er et sted man bor. Hjem betyr også en familie som bor sammen. Det kan være et sted hvor man får nødvendig behandling eller pleie. Hjem kan også være opprinnelsesstedet.»

Som de fleste, føler jeg meg hjemme flere steder. Jeg elsker mitt hjem i Oslo. Jeg er hjemme i min hjemmeby Mostar, hos min familie i Sarajevo, på ferie ved Adriaterhavet. Jeg er også hjemme i Trondheim, i Bergen, i Barcelona, i København, ... Jeg er glad i alle «mine hjem». De er en del av meg og jeg er en del av dem.


Hva handler den magiske følelsen «å føle seg hjemme» om?

Definisjon sier: «å være behagelig avslappet, å være seg selv

Det handler om å vise respekt og om å få respekt.

Det handler om å vise respekt uansett hvor merkelige, rare eller annerledes folk rundt deg er – om du bare er på besøk eller er innfødt.

Det handler om å vise respekt til alle som kommer til oss uansett deres opprinnelse, om de er her i noen dager, noen år eller lengre.

Det handler om å støtte og feire det som er DITT uten å fornærme, heller inkludere. I hvert fall respektere.


Siden jeg måtte forlate mitt HJEM for 25 år siden har jeg stadig vært på søken etter «å føle meg hjemme». Jeg vil ikke være turist, diaspora, innvandrer, flyktning. Jeg vil ikke ha en merkelapp. Jeg stemmer for å avskaffe merkelapper. De dyrker det vanskelige med å være forskjellig som videre avler frykt og det verste versjon av alle: HAT

Jeg har følt meg hjemme i Norge i disse 25 år. Jeg vil føle meg hjemme i Norge i neste 25 år.

Jeg er stolt over mye i dette landet, særlig håndtering av vanskelige hendelser som 22.juli., hvor hensikten var å splitte, mens vi har reagert med å stå tettere sammen. Det er kanskje det øyeblikket hvor jeg har følt meg hjemme mest.



PROMAJNA, Croatia/Amela Koluder



Next »