A Diversity Journey

A Diversity Journey

MEETING IZMIR

ImpressionsPosted by Amela Koluder Thu, February 14, 2019 18:49:44

Some weeks ago, I visited Izmir, the 'Pearl of the Aegean', a prosperous port city, with deep roots in antiquity - 8500 years of history as a human settlement since the Neolithic period, allegedly established by Amazonas - the women warriors, re-established by Alexander the Great, birth place of Homer, ruled by Lydians, Persians, Romans, Ottomans.

Izmir is the third largest city in Turkey and densely populated Izmir province counts over 4 million inhabitants. Due to its geographic position, Izmir has been NATO’s headquarters for southeast Europe, one of largest ports in the area, the stronghold of industry and trade.

İzmir is full of museums, cultural centres and packed with events, exhibitions and festivals, crowned by more than 80-year-old International İzmir Fair.

"Izmir is like a princess with the most beautiful hat.” , Victor Hugo


It is a busy place, a crossroad. Still, it has unusual grounding and calmness, something special in the air - hava, something so appealing to me. I felt like I was travelling back in time. While in Izmir, I experienced several déjà vu, remembering blissful moments from my childhood and youth in Mostar, and my student days in Barcelona.

Izmir has a lot to offer, but its beauty comes from the inside. Sometimes it feels modern, energetic, pimped up – like Alsancak; sometimes old, slow, wrinkled – like Kemeraltı; sometimes unpredictable, curious, tense – like Basmane; or just moody – like Karşıyaka; or calm, joyful, romantic – like Kordon.

Hisar Cami - the largest and the oldest mosque, next to historical kemeralti bazaar


Food is so delicious, either you are vegetarian, pescatarian, meat-lover or sweets-junkie. Apart from tasty coffee and salep – a warm milk drink, I got addicted to ada çayı.



In Izmir, I came closer to understanding the meaning of being present in the moment. It is about three simple things:

· joy (keyif) – doing something you enjoy often and regularly

· sharing is caring – a silent moment, a meal, a problem or just time

· being useful - to yourself and others involves discipline and feels so good


I remember so well, the smiley face of guy at Merdane Borek Ustasi, where we ate breakfast almost every day, fresh orange and pomegranate juice and tasty boreks, eggplant borek – becoming my new favourite.


Or amazing baklava at Hisarönü Tatlıcısı, where I fall for diverse chestnuts’ sweets. Despite a lack of language fluency, mixture of Turkish, English and Bosnian, the master – usta, knew exactly my preferences – he read it from the joy in my eyes.


Even before I landed in Izmir, I was lucky to meet two gentlemen sitting next to me on a plane, with soft eyes and genuine intention to make sure I would go to the right place to pick-up my luggage.

I must mention an adorable meyhane in Konak where I eat the best sarma ever. It is a neighbourhood restaurant, also a book shop. I remember a warm welcome and calm, cosy atmosphere. I just felt at home.


a loose dog covered with blanket


The blissfulness I was experiencing was about the sea, the sun and the people. I love so much the feeling of a genuine human contact, just a smile or simple chat. Strolling around and randomly involving in chit-chats has always inspired me.

Izmir is contemporary and relaxed. It has always been there, and it will always stay there, watching over the Aegean.



Teşekkür ederim. Görüşürüz!





IZMIR, December 2018











COLLABORATE OR DIE?!

Creativity HivePosted by Amela Koluder Tue, January 08, 2019 11:01:32

Er du god til å samarbeide? De fleste av oss klarer fint å koordinere gjennomføring av oppgaver, sparring og lignende. Men er du god til å samskape? Hva er egentlig forskjellen mellom samarbeid og faktisk å skape noe sammen?


HVA BETYR Å SKAPE SAMMEN? HVA ER COLLABORATION?

Den første assosiasjon de fleste av oss har når vi hører «collaboration» er samarbeid - jobbe sammen. «Collaboration» kan også bety å samarbeide med fienden. Det som regel betyr at en, i skjul, gir verdifullt bidrag til den andre parten på bekostning av parten man er en del av.

Det er forskjellige grader av «collaboration». Det kan være å delta, å bidra, å samarbeide eller å samskape.

Hvis du deltar eller bidrar tar ikke du ansvar for slutt resultatet.

Å samarbeide betyr å ta ansvar for å løse noe sammen.

Å samskape betyr å forplikte seg til å skape noe nytt sammen, noe som har verdi.

«Jazz jam session» - er kanskje en av de beste eksempler på samskaping. Alle deltagere har samme ferdighetsnivå på ulike instrumenter og de improviserer fritt innenfor jazz regler. «Jamming» oftest brukes for å utvikle ny musikk. Samtidig er det underholdende og inspirerende.

«Collaboration» ofte oppstår naturlig i nødssituasjoner, på grunn av lite ressurser eller stor risiko. Derfor er det stadig flere bedrifter som tar i bruk «collaborative leadership» som samarbeidsform, først og fremst for å kunne agere raskere. Utviklingen skjer eksponentiell, en fart vi ikke er i stand til å begripe. Og ingen kan lengre få til noe som helst alene. De som får til å skape sammen vil være med å forme fremtiden.

Collaboration eller samskaping på arbeidsplassen handler om kontinuerlig læring sammen med andre. Når vi tenker, løser problemstillinger, utforsker og utvikler, må vi finne fram til svarene sammen ved å bygge på hverandres kompetanse og kreativitet.

Man sier at «rommet er smartere enn den smarteste person i rommet», men dette gjelder bare hvis vi får til «collaboration».


HVA MÅ TIL FOR AT ET TEAM SKAL FÅ TIL Å SKAPE SAMMEN:

1. trygghet: bli kjent «på ordentlig» - det er menneskelig å være skeptisk til en man ikke kjenner

2. forpliktelse: innsats og engasjement er et krav – alle som er med skal gjøre sitt beste

3. mangfold: ulike perspektiver er nødvendighet – vi klarer ikke å tenke nytt uten å bli utfordret


Kort sagt, samskaping er en kultur for å lære sammen. Brennende lærelyst og ønske om kontinuerlig forbedring må komplementeres med forståelsen om at egen kompetanse øker ved å engasjere seg og bidra selv når man ikke ser direkte relevans. Det handler både om holdning og ferdigheter. Det handler om å trene adferd gjennom strukturert arbeidsprosess og bevisst ledelse.

Øvelse gjør mester!


OSLO/Amela Koluder




















VI MÅ SLUTTE Å DYRKE «FLINKE PIKER»

ImpressionsPosted by Amela Koluder Sun, August 05, 2018 16:25:50

«Flink pike» syndrom er ødeleggende for kreativitet og nytenking, mens «rebellen» skaper kaos og usikkerhet. Hvem skal skape fremtidens velferdssamfunn?

For meg «flink pike» er både en mann og en kvinne som ukritisk følger (adlyder) regler uten å tenke selv. «Rebellen» er en som hører kun på segselv. Derimot de som spiller etter regler og kritisk vurderer flere perspektiver, er de klokeste mennesker jeg vet om.

Stort sett alle har blitt oppdratt til å følge regler. Når du ikke følger regler er det konsekvenser. Og når du er «flink bisk» da får du belønning. «Rebellen» er ofte noen som du samtidig beundrer og fordømmer.

«Hvis du ikke spiser maten din, får du ikke dessert.»

«Hvis du står parkert 15 min lengre enn du har betalt for, får du bot.»

«Hvis du ikke gjør som sjefen vil, kommer du deg ikke videre.»


Det er klart at noen regler skal vi ikke utfordre. Jeg, for eksempel, begriper ikke de som kjører for fort og setter både seg selv og andre i fare. Derimot parkeringsbøter har jeg en pinlig samling av. I dette tilfelle er det veldig dumt med både farts- og parkeringsbøter. Unødvendig. Men, nesten alle skryter litt av bøter. Interessant?!

Generelt, hvis du dummer deg ut, er det sjeldent du kommer til å få ros. Det var bare en gang i min snart 20-år lange arbeidskarriere at jeg ble spurt om hva var min største tabbe og hva jeg hadde lært av den.

For det er dessverre slik at, særlig i voksenlivet (les: arbeidslivet, familielivet, suksessrikelivet), er vi så opptatt av å følge regler, skrevne og uskrevne, riktige og gale, at vi etter hvert mister evne til å tenke selv.

Her ligger det særansvar på ledere av alle slag, lærere, sjefer, politikere, foreldre. En leder er en rollemodell. Hovedrollen til en leder er å utvikle teamet sitt slik at oppgavene gjennomføres med best mulig utfall. Å utvikle betyr å utfordre. Det betyr å kreve at teamet gjør oppgaven med en forbedring neste gang. Å være rollemodell betyr at lederen selv må vise vilje til å bli utfordret, vilje til å gjøre oppgavene bedre og vilje til å lære av feil.

Det finnes ingen omvei når du skal lære. Det går gjennom prøving og feiling. Jo større fag ekspertise eller ansvar er, jo mer krevende er det å lære, å forbedre.

Større kunnskap – større ansvar – større tabbe – større læring – større fremgang – større velferd.

Derfor ønsker jeg å rette en appell til alle «flinke piker» fremmere: «Slutt å dyrke det «flinke» i deg og andre rundt deg. Dyrk isteden den barnslige nysgjerrigheten og undringen. Dyrk den ydmyke standhaftigheten som får barn til å lære å gå, snakke, skrive, kjøre bil, fly. Dyrk prøving og feiling. Dyrk LÆRING.»

For vi har «den heldige ulempen» at vi må ikke være skjerpet hele tiden. Vi har det godt, det meste er tilrettelagt. For de fleste er livet godt og behagelig i velferdsstaten Norge.

Men behagelig kan fort utvikle seg til bedagelig. Derfor må vi slutte å dyrke «flinke piker». Derfor må vi slutte å dyrke «flinke bisker».

Velferdssamfunn handler ikke om å følge regler. Det handler om å spille etter reglene slik at hver og en av oss kan være på sin beste.


OSLO/Amela Koluder







NORGE ER MITT HJEM, OGSÅ

ImpressionsPosted by Amela Koluder Sun, July 22, 2018 11:06:29

Det er 23.juli 1993. Klokka er 22.30 og jeg kan fortsatt se sola gjennom flyvinduet. Vi flyr gjennom skyene og solen forsvinner. I neste øyeblikk ser jeg Oslofjorden. Det er overskyet og fargene er duse. Det er så stille og rolig. Vi nærmer oss flystripen som nesten starter på sjøen. Vi lander på Fornebu. Jeg er sliten, lettet og nysgjerrig.

Vi er mange som skal gjennom pass kontroll og deretter registreres som flyktninger. I dag har det kommet to fly med bosniske flyktninger. Familier med barn prioriteres først i køen. Ved 05-tiden er det endelig min tur. Jeg er utslitt og spent, men rolig. Jeg forklarer hvorfor jeg har kommet til Norge. Jeg har bare kommet for en kort stund. Jeg skal snart dra tilbake HJEM, så fort som mulig. Dette er bare midlertidig. Alle er greie og vennlige. Jeg føler meg trygg. Endelig.

Nå er det snart 23.juli 2018. Det har gått 25 år. Jeg har et hjem i Norge. Jeg har også vært mye hjemme i Bosnia-Hercegovina. Likevel er jeg fortsatt på vei HJEM.

Et hjem kan defineres på mange måter: «Et hjem er et sted man bor. Hjem betyr også en familie som bor sammen. Det kan være et sted hvor man får nødvendig behandling eller pleie. Hjem kan også være opprinnelsesstedet.»

Som de fleste, føler jeg meg hjemme flere steder. Jeg elsker mitt hjem i Oslo. Jeg er hjemme i min hjemmeby Mostar, hos min familie i Sarajevo, på ferie ved Adriaterhavet. Jeg er også hjemme i Trondheim, i Bergen, i Barcelona, i København, ... Jeg er glad i alle «mine hjem». De er en del av meg og jeg er en del av dem.


Hva handler den magiske følelsen «å føle seg hjemme» om?

Definisjon sier: «å være behagelig avslappet, å være seg selv

Det handler om å vise respekt og om å få respekt.

Det handler om å vise respekt uansett hvor merkelige, rare eller annerledes folk rundt deg er – om du bare er på besøk eller er innfødt.

Det handler om å vise respekt til alle som kommer til oss uansett deres opprinnelse, om de er her i noen dager, noen år eller lengre.

Det handler om å støtte og feire det som er DITT uten å fornærme, heller inkludere. I hvert fall respektere.


Siden jeg måtte forlate mitt HJEM for 25 år siden har jeg stadig vært på søken etter «å føle meg hjemme». Jeg vil ikke være turist, diaspora, innvandrer, flyktning. Jeg vil ikke ha en merkelapp. Jeg stemmer for å avskaffe merkelapper. De dyrker det vanskelige med å være forskjellig som videre avler frykt og det verste versjon av alle: HAT

Jeg har følt meg hjemme i Norge i disse 25 år. Jeg vil føle meg hjemme i Norge i neste 25 år.

Jeg er stolt over mye i dette landet, særlig håndtering av vanskelige hendelser som 22.juli., hvor hensikten var å splitte, mens vi har reagert med å stå tettere sammen. Det er kanskje det øyeblikket hvor jeg har følt meg hjemme mest.



PROMAJNA, Croatia/Amela Koluder



På nattbordet:Amela Koluder

ImpressionsPosted by Amela Koluder Wed, May 09, 2018 14:19:04
DagensNæringsliv 9 mai 2018

https://www.dn.no/nattbordet/2018/05/08/2047/Pa-nattbordet/pa-nattbordet-amela-koluder




ARE YOU FUTURE-PROOF?

Creativity HivePosted by Amela Koluder Mon, April 02, 2018 19:43:31

Financial Time reporter John Gapper, wrote an article about Norway’s innovation ability, in October 2016: “The trouble is that Norway is too comfortable. It takes crisis to get most people to change their way radically. Now, Norway has more official think-tanks and innovation incubators than entrepreneurship and disruption. Norway is consensus-driven society that feels comfortable with reform that has been carefully discussed and agreed. Norwegians like the idea of creativity, but fear disruption.”

He has point or two. But is innovation about always disrupting? I do not think so. Innovation is about creating value. I believe that it is enough to be future-proof!

In general, the term "future-proof" refers to the ability of something to continue to be of value into the distant future. Very few things are truly future proof. But, it should not stop us from trying.

I have learned that having enough resources is a competitive advantage both in life and business. But I have also experienced that having too much resources available, reduces your competitiveness. Comfort leads to complacency and complacency is the cause of stagnation!


The real choice is between staying in comfort dams of complacency and stagnation or keep swimming in capricious river of continuous, fresh challenges!

If you choose comfort, I envy you. Sometimes, I wish I could. But I cannot. Because, I fear stagnation. I fear loss of competitiveness. Most of all, I fear losing opportunities to improve, to learn, to create.


SIMPLIFY & JUST DO IT

Whenever you feel too comfortable, you should create discomfort – “put a small stone in your shoe” – as Bosnian proverb recommends.

Create a challenge and solve it. And when doing so, focus on simplifying and acting, instead of overthinking. Small deeds done are better than great deeds planned!

Four steps to simplify and act:

1. Define a challenge.
I want to move abroad, but I speak only one language!

2. Understand the problem.
It will take much more time and effort to establish abroad, if I don’t speak the language.

3. Think of possible solutions.
A. I can learn the language before I go.
B. I can find a job where I can speak language I know.
C. I can go abroad and focus on learning the language for a year.

4. Act, test and repeat.
Get information available on internet. Apply for language course or job. Visit the country and explore further.


Being future-proof means being ready for whatever might come by stimulating flexibility and adaptability, fortifying and diversifying your competence.

Being future-proof means embracing discomfort as blessing. Spending time with those who inspire you by challenging you, and make you develop.

Being future-proof means indulging passionately in creating value while sharing your knowledge and experience. It makes you learn. It makes you grow.



… and we don’t have to disrupt!


OSLO/Amela Koluder





KUNST eller HÅNDVERK?

ImpressionsPosted by Amela Koluder Tue, March 06, 2018 17:42:23

Innlegg i Dagsavisen:
https://www.dagsavisen.no/nyemeninger/kunst-eller-h%C3%A5ndverk-1.1109979

Håndverk må til for å skape kunsten og kunst må til for å skape håndverket. Når musiker lager en ny sang er det kunst. Å fremføre sangen er håndverk. Å skape en unik historiefortelling som beveger er kunst. Å skrive den er håndverk som krever innsats og dyktighet.

Jeg digger alt som har med kreativitet å gjøre, energien, kaoset, frustrasjon, læring, skapelsesglede, viljekraft. Det kommer alltid noe ut av en kreativ reise, en reise hvor du utfordrer deg selv og de rundt deg, en reise hvor du flytter grenser, lærer og utvikler.

Drivkraften bak kreativitet er sterke følelser: frykt, lidenskap, forelskelse. Følelsene som gjør at du tør, følelsene som er større og sterkere enn deg, som gjør at du ikke har noe valg. Du bare må.

Vi har alle våre kreative reiser, men det er ikke alle som får til å skape. Å skape krever mer en kreativ galskap og forelskelse. Å skape krever enorm innsats. Det krever disiplin og fokus. Det krever vilje, ydmykhet, ambisjon og smidighet.

Derfor har det vært svært fascinerende, inspirerende og lærerikt å være vitne til en slik kreativ reise, hvor en idé har blitt til en bok.

Å skrive en bok er både kunst og håndverk, en slags utførende kunst. Formidlingskunsten.

Kunst handler om følelser, er åpent, har ingen begrensninger i uttrykk, mens håndverk er noe konkret, strukturert og synlig. Kunst beveger folk på et følelsesmessig nivå, den kommer ut av hjertet og sjelen. Håndverk derimot er estetisk tiltrekkende, kommer ut av sinnet og trenger betydelig praksis.
Roman Mannen og Muren er en historie med et sterkt, aktuelt budskap: mennesker er viktigst, viktigere enn ideologi eller religion.

Boken forener historiske fakta og fantasi med utfordringer i dagens samfunn. Det handler om en norsk jødisk jente som hadde rømte fra nazi soldater under en razzia og har vært fanget i en murvegg på Solli Plass i Oslo siden 1942. Hun blir oppdaget 75 år senere av en nysgjerrig tyrkisk innvandrer bosatt i Oslo. Han er den første som kan høre Anna Sophie.

«Jeg er alltid i fremtiden.»
Allerede fra første setningen blir jeg undrende og nysgjerrig. Og noen få sider senere er jeg i en fengende verden av fantasi, historie og spenning, virkelighet og oppspinn. Historien vokser på meg. Korte kapitler og gode dialoger gjør at boken er lettlest. Overraskende vendinger holder på spenningen og utfordrer den vante logikken.
Forfatteren bruker inspirasjon fra omverden og krydrer historie med små detaljer, som de fleste kan kjenne seg i. På tross av det tunge, alvorlige temaet er boken full av humør, varme og håp. Språket og flyten er noe rusten og kunne vært mer estetisk.

Forfatteren, Sercan Leylek, fikk ideen om Mannen og Muren en ung mai kveld. Historien ble først til en film manus og noe senere til en bok. Vanligvis, skriver man en roman først, men Leylek ønsket å utforske. Slik fikk han en uventet mulighet. Film manus har et strengt, begrenset format og krever mye kreativitet. Da Leylek senere skrev samme historien som roman kunne han fokusere på håndverket, for kunsten – historiefortellingen var allerede skapt.
Mannen og Muren er hans tredje roman, og den første på norsk. En forfatter vi kommer til å høre mer fra i framtiden.

Amela Koluder/Oslo





TRUST – a BIG thought and a funny little FEELING

Creativity HivePosted by Amela Koluder Sun, February 11, 2018 16:09:56

Trust is a feeling with the switch – either I trust you or I do not. Trust can also be a choice. We tend to trust more those who share our values, have same background or same passion.

Trust is powerful and fragile at the same time. When you open yourself up emotionally to someone, there’s always a chance they’ll take advantage of your vulnerability.

So why bother then?

Because, new ideas, new thoughts, new learnings won’t come without passionate or even emotional exchange of opinions and perspectives. Because, intelligence and skills cannot reach their full potential in comfort zone. Because, being mostly comfortable and never taking risks make us inferior, reducing our ability to create and compete.

When there’s no trust, everyone spends their energy protecting their own backs. It’s a drain on everyone, and robs energy from giving your best where you have your best to give.

When you know that somebody has your back, you can go out on a limb. You can stretch more. You can reach for the sky.

Definition: trust is both and emotional and logical act. We feel trust as companionship, friendship, love, agreement, relaxation, comfort. Trust increases subjective well-being because it enhances the quality of your interpersonal relationships. Trust is also integral to the idea of social influence. It is easier to influence or persuade someone who is trusting. https://en.wikipedia.org/wiki/Trust_(emotion)


TRUST and BUSINESS OF CREATING VALUE

Sooner or later, companies discover that they are in the people business. Trust than becomes the most valuable commodity within all relationships, both within the company and outside, with clients, customers, suppliers, the entire social network.

When your customers trust you, they are more likely to buy from you. When you have their trust, you can boost the value for both of you. Trust comes as a commitment to quality and excellence, over time.

As usual, everything starts from within and therefore the priority of leadership should always be to create the culture of trust encouraging collaboration, ambition and impact.

So, how can we build a collaborative team that trusts each other to speak their mind and take risks?

1. Be personal and patient - share your life stories, identify your personal contributions, spend time on your behavioral preferences and personality styles, build shared experiences and spend time together

2. Don’t fear conflict, face it – thrive with good intentions and give feedback

3. Trust each other – put effort and produce high-quality work

4. Show your vulnerabilities- weaknesses, skill deficiencies, interpersonal shortcomings, mistakes and help each other

5. Park your egos - focus on ambitions, improvement and collaboration over competition with each other and being right


We are born vulnerable, and as babies, we are completely dependent. As children we trust, and learn sooner or later that trust can be betrayed. We learn how to protect ourselves by questioning other’s intentions. As adults, we tend to characterize those who trust too much as naïve, even less smart.

Fortunately, trust is also a matter of choice. You can choose who to trust and indulge with your vulnerability.


OSLO/Amela Koluder


Next »